Hedrer team Giugiaro

Med mindre du var på Monaco Grand Prix i 1993 og bilutstillingen i Genève i 2019, skal det godt gjøres å ha sett konseptene Nazca C2 Spider og GFG Kangaroo. Men møt opp på Oslo Motor Show, for der står de, ikke bare som fluepapir for motorinteresserte, men like mye for å hedre far og sønn Giugiaro og teamene bak dem.

BMW Nazca M12/C2

Nazca M12 ble premierevist i Genève våren 1991 som en mulig etterfølger til BMW M1. tillegg til prototypen ble det bygd tre M12.

Under visning i Tokyo året etter skiftet bilen navn til C2 som ble til C2 Spider i 1993. Det er den siste, for mange i samlermiljøet ukjent at fortsatt eksisterte, som Trond Hylle på vegne av Oslo Motor Show har klart å få til Oslo.

Bare 26 år gammel og under lisens fra BMW, var M12/C2 «svenneprøven» til Fabrizio Giugiaro, Giorgettos sønn.

M12 hentet utgangspunktet designet fra Bugatti ID 90, et konsept lansert året før med karosseri- og rammekonstruksjon i karbonfiber. Dekselet i glass viste den midtmonterte motoren og selv om dørbladene åpnet konvensjonelt, åpnet glasset i måkevingeformat. Til tross for 5-liters V12-motor/300 hk fra BMW 850 veide bilen bare 1.100 kg.

Den modifiserte utgaven av M12 med endret front fikk navnet Nazca C2, men selv med Alpina-modifisert motor og økt effekt til 350 hk, var bilvekten ytterligere redusert med 100 kg.

C2 Spider

Spideren, som står på OMS, hadde premiere i forbindelse med Formel 1-løpet i Monaco i 1993. De avtakbare glassflatene fikk plass i bagasjerommet foran samtidig som V12-eren nå var på 5,6 liter og 380 hk i effekt. 5-trinns girkassen fra kupeen ble erstattet av en med seks trinn.

Etter svært begrenset suksess med M1, var BMW nølende til å fortsette med midtmotorisert sportsbil. Så det ble med de tre konseptene, Siden ble bilene nærmest glemt.

Det vil si ikke helt. For C2 levde videre i spillet «Need for Speed II» og C2 Spider i «Need for Speed III». Den italienske regissøren Carlo Vanzina benyttet også C2 i filmen «A spasso nel tempo» fra 1996.

GFG Kangaroo

Målt mot nær 20 år eldre Nazca C2 befinner den elektriske, toseters hyper-SUV-en Kangaroo og dens ekstreme terrengegenskaper seg i den motsatte enden av bilskalaen. Med navn som hinter til Australia er Kangaroo kapabel til å ta seg like greit fram i endeløse ørkenlandskaper som i urbane miljøer. Rekkevidden på minst 450 km holder trolig til nærmeste ladestasjon skjult bak sanddynene.

– Jeg har prøvd å forestille meg fremtiden for elektriske hedonistiske biler. Resultatet er et konsept jeg har trodd på en stund, nemlig overføring av kompromissløs lidenskap og sportslighet i én bil, for alle veiforhold: enten det er bane, sand, grus eller snø. Et konsept som kan vekke begeistring og møte behovene til en stadig mer krevende kundekrets, på jakt etter innovativ stylingarkitektur med det maksimale som teknologien tillater i dag, både innvendig og utvendig, sa Fabrizio Giugiaro under lanseringen i Genève for drøyt seks år siden.

Rent teknisk består Kangaroo av et karbonfiberkarosseri på et aluminium space frame-chassis.

Den viktigste dynamiske funksjonen, som henspeiler på navnet, er muligheten til å heve og senke kjøretøyets karosseri med 120 mm, via tre konfigurasjoner: Racing (140 mm), dedikert til høy hastighet, Road (190 mm) og Offroad (260 mm). En annen funksjon er hjulenes camber som, avhengig av konfigurasjonen, endres for å sikre ulik grad av sportslighet.

Innfellbar splitter forbedrer kjøretøyets terrengegenskaper ved å øke rampevinklene til verdier større enn 26°.

Kangaroo finnes kun i dette ene eksemplaret.

Århundrets bildesigner

De færreste som kjøper ny eller brukt bil tenker særlig over hvem som har signert designet som ligger til grunn for at kjøretøyet ble akkurat slik. Til tross for bilprodusenters designfilosofi og at et stadig mer krevende regelverk legger premisser for bildesign, står det alltid et team ledet av enkeltmennesker bak. Det gjelder også når produsenter overlater utformingen til eksterne, som eksempelvis Giorgetto Giugiaro som etter å ha virket hos Fiat, Bertone og Ghia startet Italdesign Giugiaro. I august 2010 kjøpte Audi 90,1 prosent av Italdesign og overtok resten sommeren 2015. Samme år etablerte far og sønn Giugiaro designstudioet GFG Style i Torino.

Listen over modeller signert Giorgetto Giugiaro, alt fra konsepter og rådyre superportsbiler til hverdagsbiler vi alle kjenner godt til, er så innholdsrik at den nå 89 år gamle italieneren ble kåret til århundrets bildesigner i 1999 og i 2002 innlemmet i Automotive Hall og Fame.

Giorgetto Giugiaro og hans Italdesign bidro sterkt til å redde Volkswagen fra å bukke under i første halvdel av 1970-årene. Modellene Golf og Passat løftet VW fra å være en produsent som altfor lenge hadde tviholdt på hekkmotorer til store produksjonsvolum med forhjulsdrevne modeller. Golf er sågar verdens mest kjøpte personbilmodell med rettlinjet modellutvikling gjennom åtte generasjoner. 

To av Giugiaros viktigste modeller er herved nevnt. La oss ramse opp noen til: Fiat Uno (1983), Audi 80 (1978), Alfa Romeo 159 (2004), De Tomaso Mangusta (1966), DMC DeLorean (1981 - fra filmen Tilbake til fremtiden), VW Scirocco (1974), Suzuki SX4 (2006), Seatene Ibiza, Toledo, Málaga, Córdoba og Leon, Saab 9000 (1988), Lotus Esprit (1976), Lanciaene Delta, Prisma og Thema samt Hyunda Sonata (1988).

Nevnes bør også en rekke klokkemodeller for Seiko, noen lastebiler, motorsykler for Suzuki, Agusta og Ducati og ikke minst 11 kameramodeller for Nikon inkludert proffmodellene F3, F4, F5, F6, D3 og D4.

Oslo Motor Show har hentet inn et knippe publikumsbiler som speiler bredden i Giorgetto Giugiaros designproduksjon.